Kom i gang i seks steg
Er det første gang du bruker Myntland? Følg disse stegene i rekkefølge, så er klassen din klar til å spille.
Finn lærerportalen som passer for ditt trinn og logg inn
Myntland har én portal for 1.–4. klasse og én for 5.–7. klasse. Velg den som passer for klassen din, og logg inn med e-postadressen din. Første gang oppretter du et passord.
Opprett klasse og legg til elever
I lærerportalen velger du Opprett hel klasse. Du fyller ut trinn, antall elever og en startsaldo i mynter.
- Kallenavn genereres automatisk — hver elev får et fiktivt navn og en monsteravatar. Du kan bytte navn eller avatar før du oppretter klassen.
- Fyll ut klasselisten med virkelige navn i høyre kolonne, og skriv den ut. Listen oppbevares lokalt på din enhet — den lastes ikke opp til skyen, av personvernhensyn.
Lag sparemål for klassen
Klassens sparemål er felles mål alle elevene jobber mot. Skatt som elevene betaler gjennom aktiviteter — for eksempel av lønn og belønninger — går rett til klassens sparemål.
Du kan ha flere sparemål samtidig. Eleven velger selv hvilket mål skatten deres skal gå til, og kan bytte når som helst.
Leketime, turdag, filmkveld i klasserommet, en ny spillkasse til pausene — eller noe klassen finner på sammen.
Skriv ut bankkortene
Hver elev får sitt eget bankkort med en QR-kode og en firesifret PIN. Kortet bruker eleven for å logge inn på nettbanken og butikken — eleven skanner QR-koden og bekrefter med PIN-koden sin.
Når du skriver ut, får du opp valget «Vis PIN-koden på kortet». Er den huket av, trykkes PIN-koden rett på kortet. Er den av, står PIN-feltet tomt (– – – –) og eleven må huske koden selv. Valget huskes til neste gang du skriver ut.
Laminer kortene hvis du har mulighet. Da varer de hele skoleåret, og tåler å ligge i sekken.
På baksiden av kortet er det satt av plass til å skrive elevens navn. Det gjør det mye lettere å dele ut kortene igjen, eller finne eieren når et kort blir liggende. Navnet står bare på det fysiske kortet — i Myntland heter eleven fortsatt bare kallenavnet sitt.
Opprett belønninger med QR-koder
Belønninger er mynter eleven får for god arbeidsinnsats, oppnådde mål eller god oppførsel. Du som lærer bestemmer når en belønning gis.
Skriv ut belønningskortene fra portalen. Hver belønning har sin egen QR-kode som eleven skanner med bankkortet sitt i elevappen — da legges myntene inn på elevens saldo.
Det trekkes automatisk skatt av lønn og belønninger. Skatten går rett til klassens sparemål, så hver enkelt elevs aktivitet bidrar til fellesskapet.
Del elevappen med klassen
Til slutt deler du lenken til elevappen med elevene. Avhengig av hvilke enheter dere bruker på skolen:
- iPad / iPhone: «Legg til på Hjem-skjermen» fra Safari.
- Chromebook / Android: «Lag snarvei» eller «Installer app» fra Chrome-menyen.
- PC / Mac: Bokmerk lenken eller fest fanen i nettleseren.
Elevappen bruker kameraet til å skanne QR-koder. Safari spør om lov hver gang med mindre du gir varig tillatelse. Det tar under ett minutt per enhet:
- Per nettsted (anbefalt): Åpne elevappen i Safari, trykk aA i adressefeltet → Innstillinger for nettsted → Kamera → Tillat.
- For alle nettsteder: Innstillinger → Apper → Safari → Kamera → Tillat. På eldre iPadOS-versjoner ligger Safari rett i Innstillinger-lista, uten «Apper» først.
Legger dere appen til på Hjem-skjermen, spør den bare én gang etterpå — da er det gjort. På Chromebook og Android gjør du det samme via hengelås-ikonet i adressefeltet i Chrome.
Eleven logger inn ved å skanne QR-koden på bankkortet og taste inn PIN-koden. Begge deler trengs — koden alene gir ikke tilgang uten kortet.
For de yngste elevene kan du huke av «Vis PIN-koden på kortet» når du skriver ut bankkortene, så slipper de å huske koden.
Husk at et kort med PIN-koden på gir tilgang til den elevens konto for den som finner det. Det er sjelden noe stort problem med lekemynter, men når klassen har lært kodene sine, er det ryddig å skrive ut kortene på nytt uten PIN.
Tilpasning til ditt trinn
Myntland fungerer litt forskjellig for de yngste og de eldste elevene. Her er det som er spesielt for ditt trinn.
🛒 Butikkleken
- Gjør klar butikken. Skriv ut og eventuelt laminer varekortene. Disse skannes av kassen i elevappen.
- Skriv handlelister. Velg hvor mange varer hver handleliste skal inneholde, og hvor mange ark du trenger (to handlelister per ark).
- Ta i bruk hendelser. Hvis du vil, kan du skrive ut hendelseskort og bruke dem som en spennende aktivitet — med både positive og negative uforutsette økonomiske hendelser i hverdagen.
💼 Jobber, butikk og budsjett
- Sett opp jobber. Lag faste jobber eller engangsoppdrag med lønn. Du kan tildele dem direkte, eller la elevene søke. Steng for søknader når en stilling er besatt. Skriftlige søknader må leveres fysisk — se utskriftsmateriell for en søknadsmal.
- Sett opp butikken. Legg inn ting elevene kan kjøpe — for eksempel å låne en blyant, en lader, eller kjøpe en ny skrivebok.
- Se gjennom budsjettet. Sjekk inntekter og utgifter, og tilpass prisene så økonomien i klasserommet holder seg balansert.
Hva skal elevene gjøre?
Her er en oversikt over hva elevene faktisk gjør i Myntland — del den gjerne med klassen som en introduksjon, eller bruk den som sjekkliste i de første øktene.
- Finne varene på handlelisten i butikken.
- Regne ut totalen for varene de har plukket.
- Ta varene med til kassen, så den som jobber i kassen skanner dem og sjekker om totalen stemmer.
- Betale ved å skanne QR-koden i kassen med bankkortet i elevappen, og bekrefte med PIN-koden.
- Sette av penger på sparekontoen for å få renter.
- Følge med på merkene — for eksempel Rentemester og Quizmester.
- Bruke bankkortet i elevappen til å betale i butikken, og til å skanne belønninger og hendelser.
- Ta økonomiquizen — det kommer en ny quiz hver mandag!
- Velge en sparestrategi — sparekonto eller fond.
- Vurdere om de trenger å ta opp lån på et tidspunkt, og hva det koster.
- Sette opp et budsjett basert på faste utgifter, faste inntekter, og hvor mye de tror de kan tjene ekstra.
- Søke på faste jobber, eller ta enkeltoppdrag.
- Bruke bankkortet til å betale i butikken, og til å skanne belønninger og hendelser.
- Følg med på merkene Quizmester, Sparemester og Skattemester — her er det bonuser å hente.
- Ta økonomiquizen — ny quiz hver mandag!
- Sjekk butikken for ting de kan kjøpe — kanskje noe kjekt, eller bare en blyant de trenger å låne.
Klasseportalen — «Dagen i dag» på storskjerm
Klasseportalen er klassens felles skjermbilde for smartboard eller projektor. Åpne klasseportal.html, trykk «Koble til klasse» og velg klassen din. Da får hele klassen én oversiktlig startside — «Dagen i dag».
Åpne myntland.no/klasseportal.html på skjermen i klasserommet og trykk Koble til klasse. Er dere flere lærere på samme klasse, ser dere alle den samme «Dagen i dag» — men tavla er personlig for hver lærer.
Dette viser «Dagen i dag»
- Dato og klokke — dagens dag, dato, uke og en stor klokke med både visere og digital tid.
- Vær — dagens vær for klasserommet.
- På timeplanen — dagens timer og friminutt. Fyll inn uka med Planlegg uka og lagre med Lagre uka. Timen som pågår akkurat nå, markeres, og en fremdriftsstripe viser hvor mye som er igjen.
- Fra læreren — korte beskjeder til klassen.
- Ukas hjelpere / ordenselever — hvem som har ansvar denne uka.
- Klassens sparemål — hvor langt klassen har kommet mot målet.
- Fond i dag (5.–7. klasse) — dagens fondskurser for lav og høy risiko.
- Ukas ord — et ord med forklaring, til samtale i klassen.
- Bursdag — markerer elever som har bursdag.
Verktøy du kan åpne fra portalen
Langs kanten ligger en verktøylinje. Herfra kan du, uten å forlate skjermen:
- 🎁 Belønning — gi 10, 50 eller 100 mynter, eller lag en QR-kode til en belønning.
- 💳 Skann bankkort og betal lønn — kjør lønn eller registrer en transaksjon rett fra storskjermen.
- ✏️ Tavla — enkel klasseromstavle med linjer, ruter eller blank bakgrunn, penn, tekst, viskelær og angre. Tavla er personlig for hver lærer.
- 🎵 Musikk — spill musikk i klasserommet og legg til egne sanger.
- ⏱️ Klassetimer — nedtellingstimere som legger seg over skjermen.
- 🎮 Tavlespill — korte klassespill som åpner seg over skjermen. Se lista lenger ned.
- 🧘 Brain breaks — ferdige pauser når klassen trenger å røre på seg eller lande igjen. Se lista lenger ned.
- 👀 Elevapp — vis elevappen på storskjerm når dere skal gå gjennom noe sammen.
- ⛶ Fullskjerm og ⚙️ Innstillinger — tilpass visningen.
🎮 Tavlespill
Trykk på 🎮 i verktøylinja, så får du opp spillkortene. Velg et spill, og det åpner seg i fullskjerm over «Dagen i dag». Tilbakeknappen øverst tar deg til spillvelgeren igjen, og krysset lukker alt. Spillene krever ingen innlogging og gir ingen mynter — de er ment som felles økter på tavla.
🏹 Buekonkurransen
2–4 spillere · 1.–7. trinn · touch eller mus
Dra bakover og slipp, som en sprettert. Treff myntene før tida er ute — vanlig mynt gir 1 poeng, gullmynt gir 5. Spillerne bruker kallenavn.
➕ Regnetrening
2 eller 4 spillere · 1.–7. trinn · tre modus
Hoderegning på tavla: rolig mosjonsmodus uten taper, tautrekking 1 mot 1 eller 2 mot 2, eller katapultkamp mot borgen. Du velger regneart, nivå og svarmåte.
🍽️ Ordkafeen
2–4 elever · 1.–7. trinn · samarbeid
Elevene driver kafeen sammen. Bygg ekte norske ord på din stasjon for å lage mat, fyll det felles lageret og server monstrene før vakta er over. Tre nivå, valgfritt tidspress og dysleksivennlig skrift.
🧘 Brain breaks
Brain breaks ligger under 🧘 i verktøylinja og fungerer på samme måte som tavlespillene: velg et kort, så tar pausen over skjermen. Tanken er korte økter på noen få minutter — mellom to økter, etter en prøve, eller når uroen begynner å sette seg i kroppen. Alle elevene deltar fra plassen sin.
🧘 Monsteryoga
8 positurer · 4-7-8-pust · full eller kort økt
Rolige positurer med pust på storskjerm: inn på 4, hold på 7, ut på 8. Velg full økt (ca. 6 minutter) eller kort økt (ca. 3 minutter). Fin som landing etter friminutt.
✋ Stein, saks, papir
Hele klassen · 16 øvelser · 5, 10 eller 15 runder
Alle spiller mot tavlemonsteret, hver for seg. Taper du runden, gjør du en kjapp bevegelsesøvelse før neste runde. Bra når klassen trenger å få ut energi.
🤔 Would you rather?
2 valg · 6 tema · 10 spørsmål, ca. 2 minutter
To valg med hver sin yogapositur — elevene svarer med kroppen. Seks tema, fra tull og tøys til penger på lomma. Fungerer også som en kjapp inngang til en samtale om valg.
Når du har delt en ukeplan, får hver elev en egen knapp til «Dagen i dag» på startsiden i elevappen. Der ser de dato, klokke og dagens timeplan på sin egen skjerm — fint for elever som vil følge med i eget tempo, eller når klassen ikke er samlet rundt storskjermen.
Periodeplan og arbeidsplan
5.–7. trinnPeriodeplanen er Myntlands verktøy for å gjøre en arbeidsplan til noe eleven kan se, jobbe seg gjennom og være stolt av. Du bygger planen som en trapp med trinn i lærerportalen — eleven ser den samme planen i elevappen og klatrer oppover, ett trinn av gangen. Verktøyet er uavhengig av økonomien i Myntland: du kan bruke det selv om klassen ikke bruker mynter i det hele tatt.
Én plan, to navn. Du lager en periodeplan. Eleven ser den som sin arbeidsplan. Det er samme plan — bare fra hver sin side.
Slik lager du en periodeplan
Start en ny plan
Trykk ➕ Ny periodeplan i lærerportalen og velg fag. Du kan ha planer i flere fag samtidig.
Bygg trinnene
Hvert trinn er én ting eleven skal gjøre eller mestre — «Kan gangetabellen 6-gangen» eller «Les side 34–39 og svar på oppgave 1–4». Legg dem i den rekkefølgen du vil eleven skal jobbe. Planen må ha minst tre trinn før den kan publiseres. Alt lagres som kladd underveis, så du kan bygge litt om gangen.
Publiser
Trykk Publiser periodeplanen for elevene. Først da dukker den opp i elevappen. Du kan når som helst gå tilbake med ✏️ Rediger periodeplan.
Godkjenn underveis
Når eleven melder seg ferdig med et trinn, godkjenner du med QR — eleven trykker Scan godkjenning i appen, du skanner, og trinnet er i boks.
Slik ser eleven det
Eleven logger inn med bankkortet og åpner Arbeidsplan. Der ligger trappa med trinn 1 nederst, og hvert trinn har sitt eget monster. Beskjeden er enkel: jobb deg oppover trappa — du jobber med ett trinn av gangen.
En vanlig arbeidsplan er en liste med ting som ikke er gjort. En trapp er en oversikt over hvor langt du har kommet. Det er den samme informasjonen, men eleven leser den helt annerledes — særlig de elevene som pleier å bli motløse av lange lister.
📚 Slik har en klasse gjort det
Et opplegg som har fungert i praksis — bruk det som det er, eller som utgangspunkt for ditt eget.
- Sett en periode på 6–8 uker. Lang nok til at elevene rekker å komme et stykke, kort nok til at det føles som et løp med en slutt.
- Lag én periodeplan i hvert av fagene norsk, matematikk og engelsk. Tre trapper i gang samtidig.
- Sett av faste arbeidstimer i uka. I disse timene velger elevene selv hvilken arbeidsplan de vil jobbe med. Det er her elevmedvirkningen ligger — eleven bestemmer rekkefølgen og tempoet, ikke om arbeidet skal gjøres.
- Sett en grense for hvor langt foran én plan kan komme. For eksempel: du kan ikke gå videre på matte før du har tatt igjen på norsk. Uten en slik regel blir det ett yndlingsfag og to som står stille. Med den får eleven fortsatt friheten til å velge, men må fordele innsatsen.
- Krev at eleven viser at trinnet sitter. Før du godkjenner, gjør eleven en oppgave eller tar en liten prøve knyttet til læringsmålet for trinnet. Da er godkjenningen et bevis på mestring, ikke en kvittering på at noe er gjort.
- Koble på hjemmet. Arbeidsinnsatsen økte merkbart da foresatte skulle bekrefte trinn. Det gjør arbeidet synlig hjemme, og eleven får vist fram noe konkret.
- Tilpass planene for enkeltelever. Elever som trenger det kan få sin egen versjon med flere, mindre trinn eller andre oppgaver. Ingen ser andres trapp, så tilpasningen skjer uten at det blir synlig for klassen.
Hvorfor det virker: eleven velger selv hva hen jobber med, men rammene sikrer at alle tre fagene går framover. Selvstyring gir motivasjon — og motivasjonen holder seg fordi hvert trinn krever at man faktisk kan noe før det godkjennes.
Vil du koble på hjemmet?
Du kan velge at enkelte trinn må bekreftes av en foresatt. Da lager du foresattbrev i lærerportalen — hver elev får sin egen kode — og foresatte logger inn på myntland.no/foresatt med koden.
Viktig å vite: foresatte ser bare arbeidsplanen. De ser ingenting av økonomien — ikke saldo, ikke lån, ikke kjøp i butikken. De kan heller ikke bekrefte et trinn før eleven har huket av og du har godkjent, så bekreftelsen kommer alltid sist.
I lærerportalen ser du status på hvert trinn: Foresatt ikke nødvendig, ⏳ Foresatt (venter) eller ✓ Foresatt (bekreftet).
- Start smått. Tre til fem trinn i ett fag er nok til å teste ut hvordan det funker. Det er lettere å utvide en plan enn å rydde i en stor.
- Trappa tåler ulik fart. Elever som trenger mer tid ser ikke andres trapp — de ser bare sin egen.
Ofte spurt
- Kan jeg ha flere planer i gang?
- Ja, én per fag.
- Må klassen bruke Myntland-økonomien?
- Nei. Arbeidsplanen fungerer alene.
- Finnes det på 1.–4. trinn?
- Ikke ennå — verktøyet er per i dag bare på 5.–7. trinn.
- Hva om jeg endrer en publisert plan?
- Du kan redigere når som helst; elevene ser den oppdaterte trappa.
Slik kan du bruke Myntland i undervisningen
Det finnes ingen «riktig» måte å bruke Myntland på. Her er fire varianter fra lærere som har prøvd — velg den som passer din hverdag.
🏆 Skoleåret-spillet
Myntland går gjennom hele skoleåret. Saldoen følger eleven, og store hendelser skjer ved jul, påske og sommer.
📅 Fast ukerytme
15 minutter hver fredag. Lønn utbetales, ukens hendelse kjøres, klassen diskuterer hva som har skjedd.
🎯 Prosjektperiode
Bruk Myntland i en intensiv 2-ukers periode i matematikk eller samfunnsfag, med daglige hendelser.
🎲 Tema-uker
Aktiver Myntland kun i temauker — for eksempel «Klimauke» med klimarelaterte økonomiske hendelser.
Diskusjonsspørsmål til klassen
Mye av læringen skjer i samtalen rundt spillet. Her er noen spørsmål som ofte fungerer godt:
- Hva er forskjellen på å trenge noe og å ha lyst på noe?
- Hvorfor sparer folk penger? Hva sparer dere til selv?
- Hva ville dere gjort hvis dere fikk 1 000 mynter ekstra denne uken?
- Er det noen ganger riktig å bruke alt man har, og andre ganger riktig å spare?
- Hva betyr det at noe er «risikabelt»? Kan dere gi eksempler?
- Hvis en venn alltid spør om å låne mynter, hva sier dere?
Tips for å unngå konflikter
Snakk med klassen om at Myntland er et spill, og at det er greit at noen får mer eller mindre enn andre noen ganger — akkurat som i et brettspill.
Hvis du gir mynter for «innsats» eller «atferd», kan det føles urettferdig. Mange lærere foretrekker å gi alle samme grunnlønn, og heller la hendelser eller frivillige oppgaver skape forskjellene.
Hvis to elever krangler om en transaksjon, er det en gylden mulighet til å diskutere avtaler, tillit og forhandling.
Myntland og læreplanen (LK20)
Myntland er ikke et fag i seg selv, men et praktisk verktøy som kan brukes for å jobbe med kompetansemål og verdier i flere fag. Her er en oversikt over hvordan Myntland kobles til Kunnskapsløftet 2020.
Fag som er involvert
Matematikk og samfunnsfag står sentralt. Norsk kobles inn gjennom muntlig argumentasjon og lesing av tekster knyttet til pengebruk. KRLE og klassens time er naturlige steder for samtalene om verdier, rettferdighet og forbruk.
Kompetansemål Myntland kan støtte
Dette er ikke en uttømmende liste, men eksempler på kompetansemål der Myntland kan være en relevant arbeidsmåte:
📐 Matematikk
Etter 4. trinn
- «modellere situasjoner fra sin egen hverdag og forklare tenkemåtene sine»
- «lage regneuttrykk til praktiske situasjoner og finne praktiske situasjoner som passer til oppgitte regneuttrykk»
- «utforske og forklare sammenhenger mellom de fire regneartene og bruke sammenhengene hensiktsmessig i utregninger»
Etter 7. trinn
- «lage og vurdere budsjett og regnskap ved å bruke regneark med cellereferanser og formler»
- «utvikle og bruke hensiktsmessige strategier i regning med brøk, desimaltall og prosent og forklare tenkemåtene sine»
- «logge, sortere, presentere og lese data i tabeller og diagrammer»
Etter 5. trinn er det også et eget mål om å «lage og løse oppgaver i regneark som omhandler personlig økonomi» — som passer godt sammen med Myntland.
🌍 Samfunnsfag
Etter 4. trinn
- Samtale om hvordan vi bruker penger, og hva som påvirker valgene våre.
- Forstå at samfunnet er bygd opp av regler og avtaler, og at samarbeid er nødvendig for fellesskapet.
Etter 7. trinn
- «reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk, personlig økonomi og selvbilde»
- Utforske hvordan goder og ressurser fordeles i samfunnet, og samtale om rettferdighet.
- Drøfte hvordan egne valg kan påvirke fellesskapet — for eksempel gjennom skatten som går til klassens sparemål.
Tverrfaglige temaer
🌱 Folkehelse og livsmestring — Læreplanen sier at matematikk skal gi elevene «kompetanse i problemløsing, i statistikk og i personlig økonomi» som hjelper dem å gjøre ansvarlige livsvalg. I samfunnsfag handler temaet om å «håndtere utfordringer knyttet til … personlig økonomi» og å gjøre kloke livsvalg. Myntland gir elevene øvelse i nettopp dette i en trygg ramme.
🗳️ Demokrati og medborgerskap — Klassens sparemål er en konkret demokratisk øvelse: elevene velger hva fellesskapets midler skal gå til, og opplever at egne valg har konsekvenser for andre. I matematikk handler dette temaet også om å analysere reelle datasett — som klassens egen økonomi.
♻️ Bærekraftig utvikling — Myntland kan kobles til samtaler om forbruk, ressursbruk og hva «nok» betyr — særlig for de eldre elevene.
Grunnleggende ferdigheter
Myntland legger til rette for arbeid med alle fem grunnleggende ferdigheter slik de er beskrevet for matematikk i LK20:
🗣️ Muntlige ferdigheter — Elevene diskuterer transaksjoner, forhandler, argumenterer for valg av sparemål og samtaler om rettferdighet.
✍️ Å kunne skrive — Skrive handlelister, søknader på jobber, regnskap eller refleksjoner rundt egne valg.
📖 Å kunne lese — Lese varekort, hendelseskort, prislister og handlelister, og hente ut informasjon som er relevant for valgene de tar.
🧮 Å kunne regne — Hjertet av Myntland: legge sammen lønn, trekke fra utgifter, regne ut prosent (skatt), planlegge sparing — alt knyttet til en virkelig opplevd kontekst.
💻 Digitale ferdigheter — Elevene bruker elevappen, skanner QR-koder og navigerer i et digitalt verktøy for personlig økonomi.
Overordnet del — verdier og prinsipper
Myntland støtter flere av verdiene som er beskrevet i overordnet del av læreplanverket:
👥 Demokrati og medvirkning — Klassen tar reelle, felles avgjørelser om hva sparemålet skal være og hvordan klassens fellesgoder skal brukes.
🤔 Kritisk tenkning og etisk bevissthet — Elevene øver på å vurdere valg: Trenger jeg dette, eller har jeg bare lyst på det? Er det rettferdig at lønna er sånn?
💪 Skaperglede, engasjement og utforskertrang — Elevene tar initiativ, forhandler og finner løsninger i en trygg lekekontekst — uten reelle økonomiske konsekvenser.
🌟 Utvikle livsmestring — Personlig økonomi er en av de helt konkrete ferdighetene overordnet del peker på som viktige for at elevene skal mestre eget liv.
📌 Sitater er hentet fra Utdanningsdirektoratets læreplaner (LK20). Vi gir eksempler på kobling til kompetansemål — det er du som lærer som vurderer hvilke mål Myntland faktisk dekker i din konkrete undervisning.
Trenger du hjelp?
Vi svarer gjerne på spørsmål om hvordan Myntland kan brukes i klasserommet ditt.
📄 Last ned veiledning som PDF